Klimaendringer kan utrydde viktige gener i naturen

Når hav og luft blir varmere på kloden flykter dyr og planter til kjøligere breddegrader. På veien forsvinner mange av dem.

yr.no skriver i dag om ferske studier som viser at en rekke arter er på flyttefot i retning polene i Norge og globalt.

– Framtidas medisiner forsvinner

– Får vi en økning på 2-3 grader globalt kan opp til 30 prosent av artene forsvinne. For Norge sin del kan det bli enda mer dramatisk fordi vi her kan vente oss enda høyere temperaturstigning. Arter og naturtyper kan forsvinne helt ut, advarer Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning.

Rynkerosa er en uønsket art i Norge. Denne finnes stadig lengre nord og fortrenger andre planter spesielt langs strender.

Foto: Linda Bjørgan/NRK

Naturen i Norge kan bli mer lik naturen i resten av Europa som følge av klimaendringer, advarer direktør i Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie.

Foto: Geir Otto Johansen/Geir Otto Johansen/DN

Klima og natur

Foto: Scanfishphoto

• Omtrent 20 – 30 prosent av dyre- og planteartene som er undersøkt så langt er i fare for utrydding hvis den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn 1,5 – 2,5 ºC.
• Endret nedbørsmønster forventes å gi mer flom noen steder og tørke andre steder. Endringene kan komme så raskt at naturlige økosystemer ikke rekker å tilpasse seg. Dermed kan sårbare arter og miljøer bli utryddet eller fortrengt.
• Naturtyper som alpine høyfjellsområder og polarområder står i fare for å forsvinne når klimaet endres. Opprinnelige arter kan bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Små isolerte områder med spesiell artssammensetning er særlig utsatt.
• Kilde: Miljøstatus.no
• Les mer om klima og biologisk mangfold hos FN-organisasjonen UNEP.

Den forhatte brunsneglen er en art som sprer seg raskere i Norge på grunn av klimaendringene, ifølge Direktoratet for naturforvaltning.

Foto: Øystein Størkersen/Direktoratet for naturforvaltning

Tap av arter går ikke bare utover økosystemene i naturen, også vi mennesker kan bli skadelidende.

– Genmateriale som kunne vært brukt til å utvikle mat og medisiner går tapt. Vi mister en del av forsikringa og reserven som vi kan ha bruk for i framtiden.

• SE BILDENE: Arter på flyttefot i et varmere Norge

Utsatt marin industri

På havbunnen langs Norskekysten flytter en rekke arter seg nordover i høyt tempo viser tall fra Direktoratet for naturforvaltning.

Forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet kan bekrefte at også industrien kan tape på at arter på flytter seg eller forsvinner som følge av høyere temperaturer.

MER OM SAKEN:

• «Går» 275 meter nordover i Norge hver dag
• Planter og dyr på hele kloden flykter mot polene

– Ikke en utømmelig ressurs

– Stortaren som vi har på Norskekysten har en skarp temperaturgrense på 22 grader. Etter noen virkelig varme somre har taren løsnet fra bunnen i vinterstormer og forsvunnet fra Sørlandet. Den sørlige grensen vil gå nordover og stortaren vil kanskje få levelige vilkår også i Arktis, forteller Sundby.

– Taretråling er en viktig kommersiell industri fra Ryfylke og nordover til Trondheim. Alginatene brukes blant annet i suppeposer fra Toro og som kapsler rundt medisin. Stortare finnes ikke overalt i verden – dette er ikke en utømmelig ressurs, påpeker havforskeren.

– Dette er bare begynnelsen

De siste årene har også forskere registrert stadig nye arter i Norge fordi mildere klima gjør det mulig for sørligere arter å etablere seg her, og kan i mange tilfeller fortrenge andre arter.

– Vi mister mye av den naturlige artsrikdommen. Alle land, bortsett fra dem helt sør som plages med tørke, vil få arter fra andre land. Dermed blir naturen vil bli mer lik. Den variasjonen vi har i dag minker, sier Janne Sollie.

Skogbruket taper

Hennes direktorat har de siste årene argumentert med at vi må begrense skadene fra nye fremmede arter som får bedre vilkår med klimaendringene.

– Jeg tror fortsatt at vi bare har sett begynnelsen. Vi er opptatt av mårhund og andre nye arter i Norge som gjør stor skade. Skogbruksnæringa er opptatt av biller og andre arter som ødelegger for dem, forteller Sollie.

Naturlige klimasvingninger

– Regionalt har vi ikke registrert mye av menneskeskapte klimaendringer ennå. Det er først i dette århundret vi for alvor vil se disse endringene, sier havforsker Sven Sundby som har Nord-Atlanteren som spesialitet.

Han forklarer at naturlige temperatursykluser har påvirket livet i våre farvann flere ganger de siste hundre årene. En varm periode på 1930-tallet fikk fiskebestander i Atlanterhavet til å dra nordover. Så ble det kaldere på 1960- og 1970-tallet og fisken trakk sørover. På 1990-tallet har det igjen vært varmere på vår del av kloden.

Naturlige + menneskeskapte = ?

Nå er vi på vei inn i en kaldere periode i Nord-Atlanteren. Det kan komme til å dempe virkningen menneskeskapt global oppvarming har på vår del av kloden.

Forskerne vet ikke årsaken til disse såkalte multidekadiske klimasvingningene. Derfor er det vanskelig å si hva de vil bety for framtidas klima.

– En ting er sikkert – uansett om vi bommer varslingen av når endringene vil skje, så vil naturlige svingninger også være en del av klimaet også i framtida. De menneskeskapte endringene fjerner ikke de naturlige svingningene, de kommer på toppen av de naturlige svingningene, sier Sundby.

Vil være føre var

Naturforvaltningens direktør Janne Sollie er opptatt av å være føre var for å unngå at klimaendringene tar knekken på arter og økosystemer.

– Hvis vi skal være robust i forhold til klimatruslene må vi se på andre trusler også. Det å verne fra fjord til fjell gjør at artene kan forflytte seg og dermed overleve. Vi må rett og slett begrense andre trusler og inngrep, spesielt i marine områder, sier Sollie.

MER OM SAKEN:

• «Går» 275 meter nordover i Norge hver dag
• Planter og dyr på hele kloden flykter mot polene

Foto: Direktoratet for naturforvaltning