På et eller annet tidspunkt har du sikkert havnet i en værdiskusjon, rundt lunsjbordet eller i et festlig lag. Og kanskje har dere ikke klart å bli enige om det virkelig snødde på julaften for ti år siden, eller hvordan været var på sankthansaften i forfjor.
På våre sider finner du, om enn litt bortgjemt, svarene på alle disse spørsmålene.
EKSEMPEL: Velg datosøk (stor sirkel), deretter velger du dato (liten sirkel). Da får du se at det var 19,4 grader i Bergen 26. mai og 0,0 mm nedbør.
Klikker du her, kommer du til yr.no/klima. Deretter velger du en målestasjon, for eksempel Bergen, Oslo, Tromsø eller Værnes. Når du er kommet så langt, velger du knappen «datosøk», deretter kan du velge akkurat den datoen du ønsker.
I denne basen ligger det værdata opptil 150 år tilbake i tid, fra 13 ulike målestasjoner.
Måler på gamlemåten
I år markerer Meteorologisk institutt sitt 150-årsjubileum. Men allerede før 1866 fantes det værstasjoner i Norge. Meteorologisk institutt har data fra værstasjoner helt tilbake til 1816 (Christiania).
GAMLE MÅLINGER: Slik så en månedsoppsummering ut i 1874.
Foto: Meteorologisk insitutts arkivI dag finnes det totalt 370 målestasjoner, og de fleste er automatiserte. Før målte man været mellom én og tolv ganger i døgnet, avhengig av stasjon. På de automatiserte stasjonene registreres værdata hver time.
50 stasjoner er halvmanuelle, noe som vil si at observatører minst tre ganger for dagen registrerer faktorer som skymengde og -høyde, i tillegg til de automatiserte målingene av blant annet nedbør, vindstyrke og temperatur.
Fortsatt finnes det 13 målestasjoner spredt over hele landet der været registreres helt manuelt.
MOTTAR VÆRDATA: Ted Torfoss i Meteorologisk institutt.
Foto: Fredrik Lura / NRK– På disse værstasjonene måles været akkurat på samme måte som for 100 år siden. De leser av temperatur, fukt, trykk og vind, pluss alle visuelle observasjoner, sier Ted Torfoss, rådgiver på Avdeling for observasjonstjenester ved Meteorologisk institutt.
Skriver bok om værfolket
I anledning 150-årsjubileet skriver han bok om landets mange værobservatører. Arbeidstittelen er «Værfolket, en bok om været og observatørene gjennom 150 år».
– Boken er en hyllest til værobservatørene. De er fantastiske folk som i år etter år har bidratt med viktig informasjon som gjør at vi i dag har lange klimaserier, sier Torfoss.
Det er altså disse folkene som gjør oss andre i stand til å gå inn på yr.no/klima og foreta et kjapt og morsomt søk på værforholdene en nesten hvilken som helst dag, langt tilbake i tid.
